Advokat Espen Fiskå Saanum har skrevet en kronikk i Fædrelandsvennen med tittelen "Sørlandet sykehus bør alltid anmelde journalsnoking":
Det er hyggelig å treffe kjente i Markens, men dersom du gjennom samtalen får vite at de har opplysninger om deg som du kun har fortalt til en lege, så er det ikke lenger hyggelig.
De siste årene har det vært flere saker om journalsnoking på Sørlandet. Det skaper mistillit til helsevesenet, og rammer enkeltmennesker ved at de må bekymre seg for at sensitive opplysninger er på avveie. Dette er mennesker som i dyp fortrolighet har fortalt åpent om de mest personlige forhold i sine liv.
Helsepersonells taushetsplikt omfatter opplysninger om pasienten eller brukerens fysiske og psykiske sykdomsforhold, men taushetsplikten går lengre enn dette, og omfatter også andre personlige forhold slik som familieforhold, økonomi og boforhold, som helsepersonellet får vite om i egenskap av å være helsepersonell.
I 2000 trådte «snoke»-bestemmelsen i helsepersonelloven § 21a i kraft, som oppstiller et forbud mot «urettmessig tilegnelse av taushetsbelagte opplysninger». Den sier at det er forbudt for helsepersonell å lese i journalen til en pasient som man ikke har noe ansvar for å yte helsehjelp til. Det er også forbudt å lese i journalen til en tidligere pasient, dersom helsepersonellet ikke lenger har noe behandlingsansvar for vedkommende.
Behovet for et slikt snoke-forbud har i lys av den teknologiske utviklingen, og de mulighetene smarttelefonene gir, blitt mer aktuelt. Særlig fordi at mange av oss nå har et mobilkamera tilgjengelig hele tiden. Det tar ikke mange sekundene å ta sikre seg et bilde av pc-skjermen med pasientens journalopplysninger, og fra det øyeblikket er det umiddelbart en større fare for at disse opplysningene kommer på avveie.
Forbudet mot snoking i pasientjournaler, gjelder ved siden av hovedregelen om taushetsplikt i helsepersonelloven § 21 som sier at «Helsepersonell skal hindre at andre får adgang eller kjennskap til opplysninger om folks legems- eller sykdomsforhold eller andre personlige forhold som de får vite om i egenskap av å være helsepersonell.»
Formålet med taushetspliktreglene er å sikre befolkningens tillit til helsevesenet og helsepersonell, og sikre at personer som har behov for helsehjelp kontakter helsevesenet og forteller om sin situasjon i tillit til at taushetsplikten overholdes. Det er også viktig for samfunnet vårt at innbyggerne har tillit til helsevesenet og oppsøker helsehjelp ved behov, for eksempel dersom en pasient er bærer av en smittsom sykdom. Dersom en pasient holder tilbake opplysninger kan dette medføre at legen får en uriktig oppfatning av pasientens plager, og dermed at helsehjelpen som gis ikke er tilstrekkelig. Reglene om taushetsplikt ivaretar også personvernet, og bygger på at hver enkelt av oss har en rett til å få beskyttet vårt privatliv.
Brudd på taushetsplikten er straffebelagt, og straffeansvar viser tydelig at lovgiver ser alvorlig på brudd på taushetsplikten. Organisasjonsdirektør Nina Føreland uttalte til NRK i 2017 – i kjølvannet av en sak om journalsnoking – at Sørlandet sykehus skal «se på om vi skal innføre politianmeldelse som en obligatorisk del av våre rutiner». Politianmeldelse er ved utgangen av 2019 ikke en del av Sykehusets rutiner i disse sakene.
Enhver pasient kan be om å få se sin egen innsynslogg, hvor det fremgår hvem som har gjort oppslag i journalen, når det er gjort oppslag og i hvilket omfang. Denne informasjonen innhenter alltid sykehuset i sakene hvor deres ansatte mistenkes for journalsnoking, og det er sjelden vanskelig å avdekke hvilke oppslag som var begrunnet i helsehjelp til pasienten, og hva som er straffbar journalsnoking.
Når Sørlandet sykehus har tatt det standpunktet at ikke alle lovbruddene skal politianmeldes, så viser det etter min mening at ledelsen ved sykehuset ikke har tatt innover seg hvilken enorm påkjenning disse sakene er for pasientene.
Nå er det på tide at ledelsen ved Sørlandet sykehus tar innover seg at ett urettmessig oppslag i en pasientjournal, er ett for mye. Dersom Sørlandet sykehuset ser så alvorlig på ulovlig journalsnoking som det påstås, så bør sykehusets rutiner ved håndteringen av disse sakene endres umiddelbart – og punkt 1 bør være: «Journalsnoking skal alltid politianmeldes.» Dette hadde vært enkelt å forholde seg til både for ledelsen ved sykehuset, og det hadde sendt et tydelig signal overfor alle ansatte om hvor alvorlig arbeidsgiveren ser på journalsnoking og brudd på taushetsplikten.
Et spørsmål som alltid dukker opp i sakene om journalsnoking, er om de taushetsbelagte opplysningene også er spredd videre til andre. Mulighetene for å spre slike opplysninger både bevisst og ubevisst er uendelig mange, samtidig som muligheten til å få slettet slike opplysninger er fra begrenset til umulig. Journalsnoking er et samfunnsproblem som ikke bare svekker tilliten til helsevesenet, men det påvirker også pasientenes livsutfoldelse i lang tid fremover.
Jeg håper derfor at Sørlandet sykehus tar oppfordringen, og fra og med i dag, alltid anmelder journalsnoking til politiet.
Comments